Ny regional planstrategi: Utviklingsplan for Vestland 2024–2028

Korleis skal vi jobbe saman for ei berekraftig samfunnsutvikling av eit ambisøst Vestland?

Nærbilde av tre unge kvinner som står i lag. Dei held pride-flagg, smiler og ler, og har pride-flagg måla på armane. Sola skin og dei er sommarkledde. Urban bygning i bakgrunnen.
Pride-toget i Førde i 2023 viste glede og inkludering! Vestland står framfor fleire store samfunnsutfordringar kommande år, eit av måla i forslaget til ny utviklingsplan for Vestland er at vi skal vere eit inkluderande fylke med trygge og attraktive lokalsamfunn. Foto: Anniken Gjørøy

Vi får ny utviklingsplan! Utviklingsplan for Vestland 2024–2028, regional planstrategi, blir vedtatt i fylkestinget i desember 2024. Den er den overordna planen for samfunnsutviklinga i heile Vestland, med langsiktige mål for fylket og strategiar for å nå dei basert på fersk kunnskap.

Forslaget er klart 

Framlegg til Utviklingsplan 2024–2028 var på offentleg høyring og ettersyn fram til 16. september 2024. Ny utviklingsplan blir vedtatt i fylkestinget i desember 2024.

Sjå informasjonsmøte her om forslaget til Utviklingsplan 2024-2028 for Vestland. 

Kva er utviklingsplanen?

Planstrategien skal gje svar på kvar vi er, kvar vi vil og korleis vi skal komme dit, gjennom kunnskapsgrunnlag, mål og strategiar. Utviklingsplanen er den viktigaste reiskapen for å få til berekraftig utvikling av fylket, og bygger på dei 17 berekraftsmåla til FN.

  • Utviklingsplanen er fylket sin regionale planstrategi heimla i plan og
    bygningslova § 7-1, og ligg til grunn for kommunane og statlege og regionale organ sitt planarbeidet i regionen.
  • Utviklingsplanen set strategisk retning for samfunnsutviklinga i heile Vestland, med langsiktige mål og strategiar. 
  • Den skal bidra til å samordne offentleg sektor sin innsats og blir til gjennom eit breitt samarbeid med kommunar, statlege organisasjonar og instistusjonar, lag, organisasjonar og andre som blir påverka av planarbeidet.
  • Planen for planane: den tek stilling til kva regionale planar vi skal utarbeide.
  • Den følgjer opp nasjonale mål, retningslinjer og forventningar. 
  • Eit breitt kunnskapsgrunnlag med dei siste funna om samfunnet vårt ligg til grunn for utviklingsplanen, tilgjengeleg på denne nettsida. 
  • Utviklingsplanen blir ny kvart fjerde år, etter fylkestingsval.

Milepælar

  • 1. november 2023: Fylkestinget vedtok oppstart av arbeidet med ny utviklingsplan. 
  • Januar 2024: Opne dialogmøte Bergen, Førde, Stord
  • Juni 2024: Fylkesutvalet vedtok å legge forslag til ny utviklingsplan til høyring og offentleg ettersyn. Politisk vedtak saksnummer 136/2024. 
  • 12. juni-16. september: Utkast til Utviklingsplan 2024-2028 på høyring.
  • Desember 2024: Fylkestinget skal vedta Utviklingsplan for Vestland 2024-2028 

Scenarioprosessen skal få fram hovudutfordringane og moglegheitene i fylket framover mot år 2040, og bidra til kunnskapsgrunnlaget. Det blir nytta framtidsbilde som reiskap for å forstå meir av usikkerheita og moglegheitene i utviklinga, og finne handlingsrommet for fylket framover. 

Fire framtidsscenario i Scenario Vestland 2040 skildrar korleis Vestland kan sjå ut i 2040. Dei skal inspirere til å finne løysingar og sjå moglegheiter: 

  • Klimaherja Vestland:
    Soga om korleis Vestland vert råka av stadig fleire og meir brutale klimaendringar og naturhendingar, noko som utløyser forvirring
  • Nøysame Vestland:
    Vestland og Norge opplever ein tøffare røyndom etter å ha trekt i naudbremsen for å nå nullutsleppsmålet.​
  • KI-drivne Vestland:
    Soga om eit Vestland som har mista unge med yrkesfagleg kompetanse og som satsar på kunstig intelligens for å redde velferda.
  • Tryggleiksvestland
    Vestland må ta eit endå tyngre ansvar for norsk og europeisk energi- og forsyningstryggleik i ei uroleg tid.

Fylket har hatt støtte i arbeidet av By- og regionforskningsinstituttet NIBR-OsloMet, Nordlandsforskning og Dietz Foresight.

Kunnskapgrunnlag for ny utviklingsplan

Utfordringsrapporten oppsummerer alle kunnskapsgrunnlaga. 

Heile kunnskapsgrunnlaget

Sjå presentasjon av kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapgrunnlaget/Den neste utviklingsplanen i fylkestutvalet 19/9 2023, nett-tvSjå tidspunkt: 00.59.00

Samarbeid i fylket

Kunnskapsgrunnlaget er blitt til gjennom eit breitt samarbeid i fylket med fylkeskommunen som planmyndigheit. Det har vore spørjeundersøkingar, framsynsverkstadar og intervju med representantar frå kommunane, organisasjonsliv, ungdomsrepresentantar, frivillig sektor, næringsliv og andre samfunnsaktørar. 

– Verda er i endring, kanskje meir enn på lenge med auka interasjonal beredskap, prisauke og klimaendringar, og vi i Vestland må sjå verknadane og takle dei i lag framover.

            Tina Kvammen Mjøs Sinclair, prosjektleiar 

 

 

 

Seks breie utfordringsområde

Vestland står midt i ei tid prega av store endringar og moglegheiter. Global epidemi og sikkerheitspolitiske utfordringar skaper uro for framtida. Natur- og klimakrisa, aukande sosial ulikskap, uhelse, og behov for omstilling i næringslivet og arbeidsmarknaden forsterkar utfordringane.

Samtidig viser regionale utviklingstrekk mykje positivt. Vestlandssamfunnet utnyttar nye og spanande moglegheiter, noko som skapar tiltru til framtida både i by og bygd.

 Vi må bli enda betre på samordning og samarbeid for å sikre ei positiv utvikling i heile regionen.

Vestland fylkeskommune har utvikla eit heilskapleg kunnskapsgrunnlag oppsummert i utfordringsrapporten, skipa i lag med forskingsmiljø, kommunar, stat, næringsverksemder og sivilsamfunn. Vestland sine seks breie utfordringsområde er vist i figuren under. Kunnskapsgrunnlaget har prøvd å få fram samanhengene mellom utfordringar på ulike område:

Bilete som viser utfordringsområda i kunnskapsgrunnlaget til utviklingsplanen

Bilete: Aksell/Vestland fylkeskommune

 

Heilskapleg berekraftstenking

Både regional og nasjonal politikk løfter fram dei 17 berekraftsmåla til FN som grunnlag for samfunnsutvikling og planlegging. Berekraftsmåla er verdas felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, nedkjempe ulikskap og stoppe klimaendringane innan 2030. Les meir om berekraftsmåla på FN-sambandet sine sider

Berekraftig utvikling handlar om å knyte saman ulike fag-, sektorar og forvaltningsnivå. Vi skal sjå utfordringar og moglegheiter betre i samanheng og arbeider for brei måloppnåing på tvers.

Bilete som viser berekraftsmodellen og måla i utviklingsplanen

Bilete: Grep som vert tatt i den nye utviklingsplanen er at berekraftstenkinga er meir heilskapleg, kopla til alle berekraftsdimensjonane. 

Utviklingsplanen definerer fire breie satsingsområde, områder innan samfunssutviklinga som skal vere høgt prioritert: Velferd og verdiskaping, demografi og likeverd, klima og natur, og samarbeid. Det er definert eit overordna mål for kvart satsingsområde. Mål nummer fire om samarbeid er viktig for å nå alle måla. 

Måla i utviklingsplanen peiker mot framtida vi ønskjer oss og er overordna og langsiktige. Strategiane viser korleis vi skal nå måla. Kvar strategi skal bidra til å nå minst to mål, helst fleire, for å verke mobiliserande for samarbeid på tvers av sektorar og fagområde. 

Satsingsområde og mål

  • Satsingsområde Velferd og verdiskaping
    Mål: Vestland er det leiande verdiskapingsfylket basert på naturgitte fortrinn.
  • Satsingsområde Demografi og likeverd
    Vestland er eit inkluderande fylke med trygge, attraktive og livskraftige lokalsamfunn i heile fylket.
  • Satsingsområde Klima og natur
    I Vestland er klima og naturmangfald ein premiss i samfunnsutviklinga.
  • Satsingsområde Samarbeid
    Vestland når sine mål gjennom samarbeid og samordning.

Under kvart mål er det utvikla fleire strategiar som skal bidra til at vi når måla. 

10 strategiar for å nå samfunnsmåla

  1. Vestland skal jobbe for innovasjon og styrka samarbeid med offentleg og frivillig sektor, forskingsmiljø og næringsliv.
  2. Vestland skal ta vare på og utvikle infrastruktur og tenester som fremmar innovasjon og berekraftig samfunnsutvikling i alle sektorar.
  3. Vestland skal stimulere til at det vert skapt nye næringar og arbeidsplassar i heile fylket gjennom omstilling, grøn konkurransekraft og entreprenørskap.
  4. Vestland skal bidra til energieffektivisering og tilgang til fornybar energi utan å forringe naturmangfaldet.
  5. Vestland skal sikre høg deltaking i arbeids- og samfunnsliv gjennom gode oppvekstvilkår, livslang læring og attraktive lokalsamfunn.
  6. Vestland skal styrke innsatsen for å redusere sosial ulikskap og utvikle eit mangfaldig og inkluderande samfunn.
  7. Vestland skal stimulera til at Bergen og dei regionale sentra skal utviklast som attraktive stadar og motor for utvikling, kombinert med støtte til livskraftige og attraktive lokalsamfunn i bygdene.
  8. Vestland skal styrke samfunnssikkerheit og beredskap ved å tilpasse oss klimaendringane, sikre infrastruktur og betre sjølvforsyninga
  9. Vestland skal forvalte natur-, landskaps- og kulturverdiar i eit langsiktig perspektiv.
  10. Vestland skal vere ein pådrivar for samordna og styrka innsats for klimaomstilling inkludert nullutslepp.

Breie, strategiske regionale planar

I planperioden vil Vestland utarbeide to breie og strategiske regionale planar, som skal bidra til å hauste gevinstar av samanhengstenking og samarbeid. 

Regional plan for areal og mobilitet 
Regional plan for areal og mobilitet skal samordne samferdselsoppgåvene til fylket med arealoppgåvene til kommunane. Planen skal slå fast ein senterstruktur for Vestland og sette rammer for forvaltning av naturressursar, kulturmiljø og landskap.

Regional plan for verdiskaping og kompetanse
Regional plan for verdiskaping og kompetanse skal styrke samanheng og heilskap mellom mål for verdiskaping, kompetanse og andre miljø- og samfunnsmål. Planen skal legge grunnlaget for verdiskaping, eit inkluderande arbeidsliv og arbeidsplassar i heile fylket.