Brøyting og vinterdrift

Fylkeskommunen har ansvar for å drifte fylkesvegane. Kommunane har ansvar for kommunal veg, og Statens vegvesen har ansvaret for europa- og riksvegar.

Når blir det brøyta og strødd?

• Vi har brøyteberedskap og dei viktigaste vegane blir prioriterte først.
• Vi brøytar så snart som mogleg etter snøfall. 
• Brøyting, strøing og salting skjer med bestemte tidsintervall, vanlegvis med 2–6 timar mellom tiltaka.

Vêr og føre er og med på å bestemme når vi får brøyta vegen eller gangarealet. Brøytinga skjer helst før periodar med mykje trafikk slik at snøen ikkje blir køyrt eller trakka ned til is som er vanskeleg å fjerne eller salte. 

Om ein veg blir stengt grunna vêr eller skred er målet vårt å rydde og opne den så snart som råd når tilhøva tillet det. 

Fylkesvegane er delte inn i vinterdriftsklassar, som bestemmer standarden vegen skal ha om vinteren og når og kor ofte brøyting og strøing skal skje: 
Les meir om  brøyting, salting og strøing og vinterdriftsklassar. 

Det er vinter – tilpass fart og tid

Med vinterføre på vegane kan du møte både maskiner og folk i vegen som jobbar for trygg veg for deg.

• Tilpass farten
• Ha respekt for skilt, lyssignal og vegdirigentar.
• Legg inn nok tid, det kan ta lenger tid å komme fram.
• Vis hensyn ved passering av arbeidarar og maskiner.
• Tenk deg om før du køyrer forbi, brøytebilen er der av ein grunn.
• Lat brøytestikkene stå! Du treng dei der dei er i vintermørket.

Vi vonar du tek møtet med folka våre på vegane med godt humør, og vit at dei arbeider for at du skal komme trygt fram. 

Mindre salting

I Vestland har vi merksemd på bruken av salt på vegane. I områda Sunnfjord nord og Nordhordland saltar vi etter behov. Ny teknologi samlar inn køyretøydata, og vi kan punktsalte kortare strekningar og bruke mindre salt utan at tryggleiken på vegane blir dårlegare. 

Vi jobbar og så godt som mogleg med vegane i førekant, slik at vi ikkje må bruke mykje salt på tjukk is som allereie har lagt seg. Behovsprøvd salting vil bli innført i heile fylket etterkvart. 

Kva gjer vi om vinteren?

Snøbrøyting og rydding

• Vi brøytar, fresar og høvlar ulike areal frie for snø og is: køyrebanene på fylkesvegen og møteplassar, busslommer, rasteplassar, snuplassar, parkeringsplassar, gang- og sykkelfelt, fortau m.m.
• Snøbrøyting vert vanlegvis utført med plog montert på ein lastebil. Traktor, høvel eller hjullastar kan også brukast som bæremaskin.
• Mest mogleg effekt av plogen får vi ved brøytehastigheit under 40 km/t.
• Vi passar på at haugar med snø ikkje hindrar sikt inn i vegkryss og overgangar og skapar farlege situasjonar, eller hindrar ferdsel for mjuke trafikantar.

Strøing og salting

• Strøing: Sand skapar den beste friksjonen på snø- eller isdekke. Men sand blir fort køyrd vekk frå vegbana. I nokre høve med stabilt og kaldt vintervêr brukar vi sand som er tilsett varmt vatn og som frys fast til vegen.

• Salting: Vi vil bruke så lite salt som mogleg utan at det går ut over kvaliteten på vinterdrifta eller tryggleiken. I delar av fylket nyttar vi ny teknologi for punktsalting i staden for strekningssalting. Salt kan smelte ishinne på vegen, hindre snø i å feste seg, og senkar frysepunktet til vatn.