Folkehelse i kommunal planlegging

Det overordna målet med folkehelsearbeidet er fleire leveår med god helse, og å redusere helseforskjellar mellom sosiale lag, etniske grupper, kvinner og menn. Prioriteringar i arealplanlegging kan fremja eller hindra folkehelsa.

I plan og bygningslova § 3-1 står det at planar skal «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet.»

Korleis sikre folkehelse i arealplanlegginga?

Sikring av folkehelse gjennom arealplanlegging krev heilskapleg planlegging innanfor fleire område. Mellom anna ved å leggje til rette for

• universell utforming     
• tilgang til friluftsområde med gode tilkomstvegar, og at grøntareal blir sikra i plan på tenleg måte, som t.d. grønstruktur, friluftsområde sjø/land, LNF
• formelle og uformelle sosiale møteplassar
• trygge omgjevnader gjennom gode ROS-analysar, tilrettelegging for funksjonsblanding og trafikksikring
• meir bruk av gang- og sykkelvegar, kollektivtransport og betre luftkvalitet gjennom samordna areal og transportplanlegging
• sikring av gode grøntområde for barn og unge

Desse omsyna kan både sikrast i føresegner og ved prioritering mellom arealføremål. God medverknad frå ulike grupper i samfunnet er òg viktig.