Vestland topper dyster statistikk
16 personar mista livet på vegane i Vestland i 2025. — Eit urovekkjande høgt tal, seier Arve Helle, leiar i trafikktryggingsutvalet.
Vestland er det fylket i landet med flest omkomne i trafikken i 2025. Sommarmånadane peika seg ut med totalt elleve drepne. Alle dei omkomne i Vestland er menn, og det er utforkøyringar og MC-ulykker som går att på statistikken.
Dødsulykker i Vestland i 2026
Februar
• Utforkøyring med personbil på Follesevegen, Askøy
Mai
• MC-ulykke i Ytrebygdsvegen, Bergen
Juni
• Utforkøyring personbil fv. 55 Årøyvegen, Sogndal
• MC-ulykke rv.15 Strynevegen, Stryn
• MC-ulykke rv. 5 Naustdalsvegen, Sunnfjord
Juli
• Fotgjengar privat veg Vassvollane, Luster
• Utforkøyring E16 Bolstadøyri, Voss
• Utforkøyring fv. 5464 Mykingvegen, Alver
• Utforkøyring MC Askvegen, Askøy
• Uforkøyring E39 Råtunnelen, Bergen
• Utforkøyring (syklistar) kv. 46 Nordsidevegen, Fjaler (2 omkomne)
August
• ATV-førar på privat veg fv. 5390 Nedkvitnesvegen, Voss
September
• Utforkøyring rv., Stad
• Møteulykke personbil og syklist, fv. Øygarden
November
• Utforkøyring, hjullastar på privatveg, Kvinnherad
12. februar er Ettertankens dag med minnemarkering i Bergen for dei som har døydd i trafikken.
— Fjoråret var eit veldig spesielt år i Vestland. Vi har ikkje sett så dystre tall på mange år I løpet av dei tre sommarmånadane, hadde Vestland 11 av 16 dødsulukker i Noreg. Det er trist at Vestland har så mange omkomne i trafikken. Vi har ein nullvisjon om null drepte og hardt skadde, seier Helle.
Nytt prosjekt
Seinhausten 2025 vedtok fylkesutvalet å sette i gang eit større arbeid med utforkøyringsulykker i Vestland med mål om å redusere risikoen for alvorlege utforkøyringsulykker, inkludert MC-ulykker. Arbeidet er no rigga som eit prosjekt i avdeling for infrastruktur og veg med mål om å bli ferdige innan eit år.
— Vi jobbar alltid for at vegane våre skal vere trygge å ferdes på, og 2025 viser at vi har mykje arbeid igjen. Fylkeskommunen har 5600 kilometer der mange av vegane skulle vore oppgraderte. Vestland spesielt har mange tunellar og smale vegar. Vi prioriterer dei tiltaka som har høg effekt på trafikktryggleiken og systematisk i vårt trafikksikringsarbeid, seier Dina Lefdal, direktør for veg og infrastruktur i Vestland fylkeskommune.
Ulike satsingar
Utanfor tettbygde strøk er satsingsområda å redusere møteulykker og utforkøyringar. Fartsnivået er høgare her enn i urbane strøk. Nokre av desse tiltaka kan vere å sette opp rekkverk og utbetre sideterrenget for å redusere skaden når ulykka har skjedd.
I tettbygde strøk er fokuset på tiltak for mjuke trafikantar. Det kan vere betre tryggleik for gåande og syklande som sykkelveg, sikring av kryssingspunkt for fotgjengarar og fartsdempande tiltak.
Satsingsområda er henta frå «Handlingsprogram for trafikktrygging i Vestland 2022-2025». I handlingsplanen er målet at talet på drepne og hardt skadde i vegtrafikken i Vestland fylke skulle reduserast til maksimalt 63 i 2024 og 44 i 2030. Dette er i tråd med den nasjonale målsettinga. I 2024 var det 81 drepne og hardt skadde i trafikken i Vestland. Totaltalet for 2025 er enno ikkje klart, talet for alvorleg skadde kjem til våren.
— Det er for tidleg å seie kva som har ført til så mange dødsulykker i 2025. Tidlegare analyser viser at høg fart, uoppmerksomheit, ruspåverking og manglande førardyktighet er dei vanlegaste medverkande faktorane, seier Lefdal.
Sånn jobbar fylkeskommunen
Trafikktryggingsutvalet i fylkeskommunen har vore ein pådrivar for å auke midlane til trafikktryggingstiltak gjennom uttalen sin til budsjettet for 2026. Korleis Vestland skal arbeide for å redusere ulykkestalet i åra framover er heilt vesentleg i planarbeidet.
Forslaga til strakstiltak inneber siktutbetring, tiltak i sideterreng, rekkverk og andre tiltak som kan redusere konsekvensen når uhellet er ute. I tillegg ønskjer fylkeskommunen å arbeide meir med handling og åtferd til MC-trafikantar. Det er også eit ønskje om fleire fotoboksar og fartsvisningstavler på fylkesvegane. For dei mjuke trafikantane ønskjer fylkeskommunen fokus på universell utforming, trafikktrygging og framkomme.
— Alle har eit ansvar for å vere aktsam og merksam i trafikken. Vi må berre halde fram med det arbeidet vi gjer, utbetre vegnettet og gjere det meir trafikksikkert. Vi håpar at det langsiktige arbeidet vårt vil føre til færre ulykker og omkomne i trafikken, seier Lefdal.
Fylkeskommunen sitt ansvar
Vestland fylkeskommunen har ei sentral rolle som samfunnsutviklar, og har også eit lovpålagt ansvar for trafikktryggingsarbeidet i fylket, etter vegtrafikkloven §40a. Ettersom trafikktryggingsarbeidet kviler på mange ulike aktørar er det avgjerande at fylkeskommunen tek sin del av samordningsansvaret, og styrker samarbeidet mellom aktørane.
Fylkeskommunen sine oppgåver innanfor feltet:
- Fylkeskommunen skal vere ein pådrivar for, og samordne, trafikktryggingsarbeidet i fylket.
- Fylkeskommunen skal planlegge, gjennomføre og stimulere til fysiske, åtferdsretta og organisatoriske trafikktryggingstiltak, som er kunnskapsbaserte, og i tråd med nasjonale og regionale mål. Nullvisjonen ligg til grunn.
- Fylkeskommunen skal rettleie og støtte oppunder kommunar og andre aktørar i deira trafikktryggingsarbeid.
- Fylkeskommunen skal følge ulykkessituasjonen tett, og presentere oversikter og analyser av trafikktryggingssituasjonen.
- Fylkeskommunen skal fremje trafikktryggingsarbeidet innanfor fylkeskommunen sine eigne ansvarsområde.